Rehabiliteringsbegrepet har vært brukt i ulike sammenhenge opp igjennom og framdeles blir det tillagt ulike betydninger og innhold. Utgangspunkt i den definisjon som er lagt til grunn i Stortingsmelding 21 ”Ansvar og meistring” 1998-1999.
Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.Ifølge denne definisjonen må flere faggrupper bidra, men det er pasient som er i sentrum og fagpersonene som yter bistand.
For meg betyr dette at du som pasient er i høyere grad en aktør som er delaktig i beslutningene som angår deg.
Arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er spesialisert medisinskfaglig rehabilitering, samtidig med prosesser rettet mot tilbakeføring mot arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering skal legge til rette læring- og endringsprosesser som fremmer bevisstgjøring av egne resurser og muligheter og som bidrar til å gjenvinne eller beholde arbeidsevnen.
Definisjon:
Tidsavgrenset, planlagde prosesser med klare mål og virkemiddel og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjon – og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet.
Målgruppen:
er pasienter som er sykmeldte eller ute av arbeidslivet på grunn av langvarig muskel- og skjelettlidelse og lettere psykiske lidelser med sammensatte problemer, som hindrer pasienten å være i arbeidslivet.
KVALITETSMÅL – ARBEIDSRETTET REHABILITERING
Tilbudet skal inneholde grundig klinisk undersøkelse og vurdering av brukerens helsetilstand i et biopsykososialt perspektiv og med en fenomenologisk grunnlagsforståelse. Både problemer og ressurser i alle ICF-dimensjonene skal vurderes.
Dette innebærer at man benytter en strukturert klinisk metode, der diagnostiske verktøy, systematisk undersøkelse og diagnostisk avklaring inngår som innledning til- og en forutsetning for etterfølgende intervensjoner og aktivitetstilbud. Den kliniske undersøkelsen bør foregå på en edukativ måte. Dette betyr at man har fokus på å få frem brukerens forståelse av og erfaringer med sine symptomer/plager (sykdom).
Det bør være fokus på det man finner som er normalt og dette må formidles til brukeren for å trygge og redusere engstelse og usikkerhet. Det bør også være fokus på å bidra til økt forståelse av hva eventuelle funn betyr for brukeren, spesielt konsekvenser for funksjon, aktiviteter og deltakelse. Det bør være fokus på tiltak som kan bedre tilstanden, både ved å bidra til endring av brukerens egen forståelse av sykdommen og ved andre terapeutiske tiltak.
Behandleren skal ha fokus på å bidra til økt bevisstgjøring av sammenhenger mellom brukerens tanker, følelser, kroppsreaksjoner og livssituasjon. En viktig del av en slik edukativ undersøkelse er å sjekke ut brukerens forståelse av mulige årsakssammenhenger til sykdomsutvikling og mulige tiltak som kan bedre forholdene.
Tilbudet skal legge til rette for tilstrekkelig tid til denne type medisinsk undersøkelse og intervensjon. Man bør også i samarbeid med resten av rehabiliteringsteamet kunne gjenta eller videreføre dette ved behov da økt bevisstgjøring og forståelse vil innebære prosess- og erfaringslæring.