Kognitiv terapi er blitt en svært populær og etterspurt terapiform både internasjonalt og i Norge. Terapiformen, som også kalles kognitiv atferdsterapi, anvendes i stadig nye sammenhenger. Man har utviklet et høyt antall tilnærminger som er spesielt tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske lidelser, for eksempel søvnproblemer og psykose, og somatiske lidelser, for eksempel vedvarende smertetilstander, utmattelse ved kreftsykdom og kronisk tretthetssyndrom (ME).
Den mentale aktiviteten til et menneske med psykiske vansker, som angst eller alvorlig depresjon, kjennetegnes av en strøm av ubehagelige tanker og forestillingsbilder om fortid, nåtid og fremtid. De negative antakelsene virker troverdige, og de kan være basert på høyst virkelige hendelser, men er ofte overdrevne eller direkte ugyldige. Et eksempel er at depressive følelser er forbundet med tanker om verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet. I kognitiv terapi er det et mål å styrke pasientens ferdighet til å identifisere slike selvdestruktive onde sirkler.
I terapien gjøres personen oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre.
Terapeut og pasient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og pasient, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum.
Terapeuten må hele tiden sikre seg at alliansen med pasienten er til stede, og at terapeut og pasient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. En vellykket terapi innebærer også at pasienten har fått med seg en økt forståelse for hva som har bidratt til å opprettholde problemene og virkemidler som kan brukes til å forebygge nye problemer. Den gode terapi er derfor også hjelp til selvhjelp.
Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering; det dreier seg om gradsforskjeller og ikke vesensforskjeller. Derfor vil vi alle, i hvert fall til en viss grad, kjenne oss igjen i hva et menneske med psykiske problemer opplever. Det legges vekt på normalisering av symptomene pasienten opplever, med utgangspunkt i oppdatert psykologisk forskning på området. Et eksempel er at innholdet i tvangstankene som pasienter med tvangslidelse strever med å få kontroll på og ofte skammer seg dypt over, er omtrent de samme som for de ubehagelige og uakseptable innskytelsene folk flest kan få innimellom.
Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for pasienten. Pasie
nten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.
Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, gir råd og stiller mange konkrete spørsmål. Han eller hun søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til.
Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser. Dette er bakgrunnen for at kognitiv terapi ofte fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også her i Norge.
Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi. Pasientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Terapeuter som oppnår gode resultater beskrives gjerne av pasienter som varme, oppmerksom, forståelsesfulle og kompetente.
Et
viktig mål i terapi er at pasienten forholder seg utforskende og spørrende til sitt liv, sine tenkemåter og sin egen indre samtale. Pasienten blir i større grad i stand til å gi seg selv bekreftelse, støtte, forståelse og trøst. Samtidig makter pasienten i større grad å involvere seg i og bruke sine sosiale nettverk. Psykisk lidelse er ofte knyttet til selvforakt og selvkritikk, skam- og skyldfølelse. Et kjennetegn ved den gode terapeutiske samtalen er nettopp at den stimulerer til konstruktive og støttende indre samtaler. Den inspirerer til utforskning av og refleksjon rundt egne holdninger og tanker, den gir håp om at endring er mulig og mot til å gjennomføre endring.
Det er tre valg som i stor grad er bestemmende for din livskvalitet. Ved å benytte deg av kraften som bor i disse valgene vil du bli klar over den enorme kapasiteten som er tilgjengelig for deg når du begynner å fokusere din egen oppmerksomhet.
Disse tre valgene er:
- Hva du velger å fokusere på.
- Hvilken betydning du velger å gi til det du opplever.
- Hva du velger å gjøre for å leve det livet du ønsker.
Vekt liger på å lære seg effektive og enkle strategier slik at du kan komme til bunns i hva du enn måtte oppleve av utfordringer, og endre det slik at du kan gå videre i livet på en helt annen og mer tilfredsstillende måte.
ACT/ bevisst handling, å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier
ACT står for Acceptance and Commitment Therapy, og uttales som det engelske ordet, ’act’. Ikke helt tilfeldig betyr det engelske ordet ’bevisst handling’. ACT dreier seg på mange måter om å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier.
– Spør deg selv;
- ”hvis jeg fritt KUNNE velge, hva hadde jeg da valgt at livet mitt skulle handle om?”,
- ”hvis jeg fritt KUNNE velge, hvilken type person ville jeg da valgt å være?” og
- ”i den situasjonen jeg er i akkurat nå, hvis jeg fritt KUNNE velge, hvilken type person ville jeg da valgt å være?”.
Slike spørsmål stilles ofte i ACT. Man er ute etter svar i verb-form, altså som handlinger, for eksempel: å ta vare på helsen, å vise omtanke for andre, å tilegne seg kunnskap, å søke sosiale relasjoner. Dine svar på slike spørsmål kan gi en god pekepinn på hva dine verdier er.
– Verdier er det vi personlig velger at livet vårt skal dreie seg om. Verdier er ikke noe vi kan oppnå, slik som for eksempel materielle ting eller selvtillit. Verdier er noe som peker ut en retning for oss, noe som guider oss uavhengig av vår tilstand og vår situasjon.
– Det er ofte de situasjonene som er mest psykologisk smertefulle for oss som sier noe om våre verdier. Hvorfor blir vi ekstra lei oss, engstelige, sinte, redde, nedfor osv. i enkelte situasjoner ? – jo, fordi det er noe der som betyr noe ekstra for oss. Ingen reagerer spesiellt på noe som ikke spiller noen rolle! Er man langt nok nede vil verdier kanskje være spesiellt vanskelige å se, selv om de likefullt er der. Verdier er ikke en følelse, men handler mer om valg.
– Hvordan hadde det vært for deg å gjort noe konkret, en bitte liten handling, som var i tråd med noe du setter pris på? Dersom livet ditt kunne bestå av mange slike små handlinger, i tråd med det du dypt sett setter pris på, hadde det vært et meningsfullt og vitalt liv for deg? Målet med ACT er å bygge opp et slikt liv.
– På grunn av at vi mennesker har en naturlig evne til å oppleve behagelige tanker, følelser, minner og kroppslige fornemmelser på den måten vi gjør, har vi også en naturlig evne til å oppleve ubehagelige og vonde tanker, minner, følelser og kroppslige fornemmelser. Begge deler er en naturlig følge av å være menneske og av å leve et liv som menneske. Svært ofte er det like umulig for oss å holde på behagelige tanker og følelser som det er å bli kvitt de ubehagelige. Dette er også helt naturlig for oss mennesker. I motsetning til mange andre terapier er det derfor ikke et poeng innen ACT å prøve å endre på tanker og følelser, eller å redusere de. Faktisk kan det ofte ha motsatt effekt, altså at tankene og følelsene som vi prøver å fikse eller fjerne øker i styrke og omfang fordi vi prøver å fikse eller fjerne de.
Istedenfor å utkjempe en strid med dine tanker og følelser, lærer ACT deg å observere og oppleve disse tankene og følelsene uten at du hefter deg opp i de. Når tid og energi ikke lenger blir brukt på å kontrollere eller unngå dine egne tanker og følelser, står du i en mye bedre posisjon til å handle i tråd med dine verdier. Paradoksalt nok, ved å gi opp kontroll av tanker og følelser vil du få mer kontroll over det du KAN styre; dine handlinger.
Kort sagt handler ACT om å lære å leve et mer meningsfullt og vitalt liv gjennom å forandre vårt forhold til våre tanker, minner, kroppslige fornemmelser og følelser, og å søke handlinger i tråd med våre verdier.