I terapien gjøres personen oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeut og pasient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og pasient, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum. Terapeuten må hele tiden sikre seg at alliansen med pasienten er til stede, og at terapeut og pasient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. En vellykket terapi innebærer også at pasienten har fått med seg en økt forståelse for hva som har bidratt til å opprettholde problemene og virkemidler som kan brukes til å forebygge nye problemer. Den gode terapi er derfor også hjelp til selvhjelp.
Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for pasienten. Pasienten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.
Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, gir råd og stiller mange konkrete spørsmål. Han eller hun søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til.
Modellen anser en psykiske lidelser som ”affektfobier”, dvs. fobi (angst og unnvikelse) for visse følelser. En tenker seg at psykiske lidelser ofte oppstår som følge av at visse følelser fortrenges eller på annen måte holdes tilbake. Dette skjer fordi følelser kan være konfliktfylte og vekker så mye angst, skyld, skam eller smerte at en ikke orker/tør å forholde seg til dem. I stedet utvikler personen et forsvar mot disse følelsene. Eksempler på atferd som har karakter av forsvar er tilbaketrekking, høyt aktivitetsnivå, bruk av rusmidler, selvskading etc. Gevinsten ved dette forsvaret er at en holder følelsene unna, men prisen for dette kan i det lange løp bli at det ”går på helsa løs”, fordi en nekter seg selv å erfare og utrykke følelser som er legitime og naturlige og svarer til viktige behov. Behandlingsmodellen er åpen og fleksibel i forhold til bruk av metoder fra forskjellige terapiretninger.
Kognitiv terapi er dokumentert gjennom mange år i litteraturen ved de vanligste psykiske lidelser som angst, depresjon og tvangslidelser. De siste årene har imidlertid dialektisk atferdsterapi og skjemafokusert terapi bidratt med viktige behandlingsmessig tilfang for denne pasientkategorien. Avgjørende for behandling av spesielle tilstander er, som ved psykologiske behandlingsmetoder generelt, at motivasjon og en viss evne til metarefleksjon er til stede. Dette kunne gjerne vært poengtert tydeligere.
Metakognitiv terapi. Smertetilstander kan sies å grense opp mot en av nåtidens «epidemier», myalgisk encefalopati (ME) – på norsk kronisk tretthets/utmattelsessyndrom, en invalidiserende og «mystisk» lidelse som for tiden debatteres mer i mediene enn i faglige fora. Mental trening for å styrke «metakognitivt modus» (refleksjon) fremfor «objektmodus» (egen sannhet) kan styre fysiologiske prosesser i langt større grad enn det mange fortsatt vil akseptere. Selv om mental trening ikke er forbeholdt kognitiv atferdsterapi, har det innenfor denne retningen gjennom lengre tid vært satt i system og gjort til gjenstand for forskning mer enn innenfor andre terapiretninger.
ACT ( acceptance and commitment therapy)
Hvor kommer ACT fra?
Aksept og Commitment terapi ( også kalt ACT uttales som et ord , ikke som bokstaver ACT ) ble utviklet fra midten av 80-tallet , blant annet , US Professor Steven Hayes i den tredje bølgen utvikling innenfor CBT paradigmet ( Hayes et al . , 1999 ) . Filosofisk basert ACT på funksjonell kontekstualismen , og teoretisk trekke på den såkalte relasjonelle ramme teori, som er en atferd analytisk teori bygget på flere år med språk og kognisjon ( Blackledge , 2003 ; . Barnes – Holmes , et al , 2004 ) . Dette gjør ACT eneste vestlige psykoterapi , som nettopp har blitt utviklet i forbindelse med sin egen grunnforskning program ( Hayes et al . , 2006 ) . Bevisene for denne behandlingen tilnærming kommer fra et økende antall undersøkelser , som angir at ACT er en effektiv drift med referanse til et bredt spekter av problemer som f.eks . depresjon , arbeidsrelatert stress, psykoser , angst lidelser , rusmisbruk og røyking ( se Hayes et al . , 2004 , Hayes et al . , 2006 ) .
Fokus på psykisk fleksibilitet og ikke på symptom reduksjon
ACT er unik på mange måter , som inkluderer reflektert i tilnærmingen til utvikling og vedlikehold av psykopatologiske prosesser og deres behandling . I motsetning til de fleste vestlige psychotherapies har slike inngrep . ikke symptom reduksjon for øyet som en klinisk lidelse i henhold til ACT bare består av klient vedvarende innsats for å være annerledes symptomer tegn (som f.eks . dysfunksjonelle tanker, nedstemthet , etc.) . Som et resultat av innsats er i terapi for å endre forholdet mellom klient og hennes/ hans ubehagelige tanker og følelser , slik at de ikke lenger oppfattes som symptomer, men harmløse psykologiske hendelser som vil bli akseptert og innkvartert i favør av et verdifullt liv og større psykologisk fleksibilitet ( det viser seg imidlertid oftest at ACT faktisk innebærer ganske stor symptom reduksjon, der dette ikke er målet for terapi, men bare regnet en akseptert biprodukt av denne) ( Hayes et al , 1999 ; . Hayes & Strosahl , 2004 ) .
Kontroll som problem
Etter innføring av den grunnleggende læresetning av ACT i form av kontroll som problemet og ikke løsningen , og arbeidet er selvfølgelig på den erkjennelse at så lenge klient er fast ved å prøve å kontrollere hva hun/han tenker og hvordan hun/han føler så hun/han er fanget i en ond sirkel av økende stress og ubehag ( Hayes et al . , 1999 ) . Dette innebærer for eksempel at det ikke er frykt eller nedstemtheden i seg selv som er problemet , men heller alle de atferdsmessige og psykologiske energi brukt i problemløsning i forhold til problemer som imidlertid ser ut til å vedvare til tross for alle disse anstrengelsene . Dermed kan det bli sett for eksempel. , Til ulike tanker om spesielt håpløshet , panikk , selvtillit, kroppsbilde, etc. noen ganger unngås eller søkt fjernet ved eksempel. spising, selvskading, sosial tilbaketrekning , selvmordstanker , osv.
Dette er en potensielt ende opp i en ond sirkel av tanke og emosjonell unngåelse eller kontroll som imidlertid ser ut til å forsterke problemet ytterligere , samtidig som livet er ofte på standby i forhold til andre viktige områder slik som f.eks . dine barn , sosiale relasjoner , helse, generell trivsel , osv.
verdier
Intervensjonen har også avtaler med en kartlegging av hva som er viktigst i klientens liv , for eksempel hva slags person hun vil være hva som er meningsfullt for henne hva hun vil stå for , etc., og når disse grunnleggende verdiene er identifisert, diskutert muligheten for vilje til å føle angst , depresjon , etc. i favør av å gjøre det, er som faktisk verdifull og meningsfull for kunden . Med andre ord kun mulig å bevege seg i samme retning du vil hvis du er villig til å møte motstand og ubehag i form av ubehagelig tanker og følelser, hvorfor i ACT legger mye energi motiverende arbeid i form av kontinuerlig fokus på hva det er kunden ønsker sitt liv ( Hayes et al , 1999 ; . Hayes & Strosahl , 2004 ) . Dette adressert klientens motivasjon nivå det på en måte som setter kunden i kontakt med viktige og verdifulle områder , som ofte er en smertefull prosess på grunn av den hyppige avvik mellom hva livet egentlig ment å være om, og hvordan klienten lever akkurat nå ( Hayes et al . , 1999 ).
Dedikert handling
Til slutt satt en rekke mål som styrer klientens angitte verdier og arbeid for effektive tiltak i forhold til oppnåelse av disse (Hayes et al, 1999;. Hayes & Strosahl, 2004). For en person med en depressiv atferdsmessige repertoar kunne dette eksempelet. gjenspeiles i ønske om en bredere eller mer næringsrik sosiale nettverk, konsolidert som mål for slike. å ta med på reiser, tilbringe mer tid med sine barn, osv., som er planlagt og handlet i tråd med målsettingene til tross for de mange tanker som sådan. Jeg kan ikke gjøre det, ingen liker meg så vel som følelser av angst, tretthet, depresjon, etc.
Oppsummering
Oppsummering, blir det sett på som en ACT intervensjon handler om å redusere ektheten og påvirkning av ulike tanker og følelser har på klienten og hennes/hans oppførsel. Behandling rettet kurs mot større aksept og vilje til å oppleve disse samt en økning i klientens totale tilstedeværelse i øyeblikket. Den fokuserer også på identifisering av klientens viktige verdier og mål i livet og engasjementet og positive tiltak i denne sammenheng, til tross for de potensielle kognitive og emosjonelle barrierer involvert. Målet er generelle paradoksalt nok, bør klienter føler seg bedre, men klienten føler seg bedre og leve et meningsfylt liv! (Hayes et al., 1999, s.77)