Det er mange myter om leger. Er det mulig å avkrefte eller bekrefte en av disse mytene?
Som leger har vi forskjellige roller der vi må ta stilling til hva vi kan og vil. I dialog med pasientene må vi prøve å klarlegge forventningene. Vi har vitenskapelige hensyn om kunnskapsbasert medisin (evidence based medicine). I utgangspunktet en vakker tanke, der det ikke alltid blir tatt hensyn til den menneskelige dimensjon som alltid er til stede i ethvert forhold. Dette forplikter, for vi kan ikke komme vekk fra pasienten og egne forventninger.
Vi kan profesjonalisere vår håndtering av dialogen – møtet. Dette må stadig fremheves i utdanningen og i den faglige og politiske debatten. Dette er på vei inn i undervisningen, men det er langt før det er internalisert i kunnskap og væremåte. Vi er stort sett opplært ut fra modellen at pasienten har en sykdom, og at etter vellykket diagnose og terapi blir pasienten et menneske uten sykdom. Det er en naturlig konsekvens av at vi behandler legevitenskapen som en del av naturvitenskapen.
Vi må heller ta utgangspunkt i møtet mellom pasient og lege, prøve å forstå dynamikken i møtet mellom mennesker med de rollene vi har hver for oss. I stedet for et mismøte kan det styrke evnen til å mestre utfordringer og leve sitt liv. Vi må ned fra elfenbenstårnet der vi forventes å frelse pasientene. Går vi inn i rollen som frelser, kan vi lett ende som en synkende Peter som trodde han kunne gå på vannet. Kanskje er det vi ser hos mange utbrente leger som blir førtidspensjonert. Vi betegner dem som utbrente etter at de i mange år har kjempet for å være gode leger for sine pasienter – og prøvd å makte det umulige.
Holdning mot seg selv er sentralt (mind/body medisin og mindfullness etter metoder fra Jon Kabat-Zinn gjelder også for oss):
”.. oppmerksomt nærvær – være bevisst til stede i øyeblikket med en aksepterende holdning til egne tanker, følelser og kroppsfornemmelser..”
Mindfulness
Kroppen og sinnet går i hverandre som to sider av samme sak. Du er intenst levende, og samtidig i ro, og det er ingen ting du har mer lyst til å gjøre akkurat nå – enn det du faktisk gjør. Det kan skje i hvilken som helst aktivitet.Blir stille,du er totalt til stede – her og nå. Det er mindfulness.
Mindfulness handler om å bringe oppmerksomheten tilbake, fra tanker om fortid og fremtid, til øyeblikket her og nå. Til det som er virkelig, og virkeligheten skjer alltid i øyeblikket. Nå.
Når vårt indre kommer til syne, kall det gjerne vår sjel, og i dypet av vårt indre vet vi alle hva som egentlig kreves av oss, og hvilken vei vi burde gå. Vi vet også at den virkelige freden, den egentlige lykken, finnes her.
Har vi tid?
- Tid til å være nærværende, både med oss selv og andre mennesker.
- Tid til å være stille et øyeblikk og kjenne hvordan livet pulserer gjennom oss.
- Tid til å gå i skogen med åpne sanser og et stille sinn, og virkelig kjenne naturens under.
- Tid til å være i kontakt med sitt indre.Og som alle evner kan den læres, og holdes ved like.
Denne evnen trenes opp i mindfulness meditasjon. Meditasjon betyr ”å gjøre seg kjent med”. Til stede i oss selv, til stede i samvær med andre, til stede i livet.