Er skolemedisin og alternativ medisin to uforenelige retninger? Hva mener jeg om dette?
Alternativ medisin har i Norge, som i en rekke andre europeiske land, hatt en voldsom fremvekst etter krigen. Fra å være et tilbud til de få utført av en håndfull behandlere er det i dag et bredt tilbud over det ganske land. Helsepersonells holdning til alternativ medisin har også endret seg over tid. Fra å ha inntatt en klart avvisende holdning til slik behandling har mange leger inntatt en mer nøytral posisjon der man mer eller mindre stilltiende aksepterer alternativ behandlingsformer som et område på pasienten primært foretar egne valg. Fortsatt er det få leger som aktivt henviser til alternative behandlere. Et unntak er akupunktur hvor man har tall på at hele 65% av legene henviser pasienter til slik behandling. Selv om interessen er økende i befolkningen, har legenese kunnskaper om alternativ behandling ikke økt i samme grad. Mange kolleger har svært mangel full innsikt i hva som bedrives av komplementære medisin og alternativ behandling.
Placebo-effekter og håpets fysiologi bør alle lege kjenne til. Legestanden byr ubevisst også på placeboeffekt i mange av sine gjerninger, og burde i større grad være bevisst på dette og utnytte denne effekten i større grad av i utøvelse av legekunsten.
Legene burde i langt større grad interessere seg for hvor og hvorfor pasientene våre kjøper seg ulike tjenester på behandlermarkedet. I dette omfattende helsemarkedet utgjør legebehandling bare en liten del. Ved å skaffe oss bedre innsikt i dette vil vi i større grad være i stand til å forstå våre pasienters handlinger og atferd.